I Øst‑DR Kongo lever mange barn i en hverdag preget av vold og utrygghet. Konflikten har tvunget familier på flukt, splittet hjem og etterlatt barn alene.

I byen Goma finnes det mange barn uten skolegang og uten trygge voksne rundt seg.

En av dem var Amos, 13 år.

Tidligere tilbrakte han dagene på en kirkegård sammen med andre barn.
Det fantes ingen skole, ingen struktur, og ingen som kunne gi dem trygghet.

– Vi var der hele dagene. Nå forstår jeg at det var et farlig sted, forteller han.

I dag er livet hans annerledes.

Gjennom støtte fra givere har Amos fått en trygg plass på et senter der han får mat, skolegang og hjelp til å bearbeide det han har opplevd. Her møter han voksne som bryr seg, og en hverdag med struktur og håp.

– Nå har jeg lært mye. Jeg kan skrive, og jeg elsker å male, sier han.

Bak hvert barn finnes en historie om tap, men også en mulighet til forandring.

Samtidig er behovene enorme. Millioner av mennesker er på flukt i Øst‑Kongo, og mange barn er skilt fra familiene sine. Tilgangen til mat, helsehjelp og beskyttelse er svært begrenset.

Samtidig står vi også i en ny og alvorlig situasjon med ebolautbrudd.

Når en krise rammer, blir sårbarheten enda tydelig. Men det betyr ikke at det andre arbeidet kan stoppe opp. Tvert imot er det avgjørende at det som fungerer, trygge møteplasser, skole, omsorg og fellesskap, får fortsette og stå støtt, også når situasjonen blir mer krevende.

Det er ofte nettopp dette som gjør at mennesker klarer å holde fast i håpet.

Gjennom lokale samarbeid og målrettede tiltak bidrar LM til at flere barn får en trygg hverdag, og en ny start.